mandag 25. februar 2013

noe nytt

blanke ark igjen.
snart en ny by
ny leilighet
nytt land
snart

der ingen kjenner meg og jeg kjenner ingen.
det føles så godt, men samtidlig så skremmende.
men jeg skal være sterk, klare dette på egenhånd
som så mange ganger før
kun meg i nye omgivelser
i ny drakt

jeg skal finne meg selv
med en ny start
der ingen kjenner meg, og jeg kjenner ingen.

jeg tar med meg livet mitt og flytter
med håp om for å finne meg selv.
finne noe nytt, noe inspirerende
noe som kan gi livet mitt mening
noe spennende
noe gøy

noe som får meg ut av dette sorte hullet
jeg snur meg til høyre og ser mørke
jeg snur meg til venstre og ser tykk tåke
jeg ser opp og ser ikke enden av tunnelen
jeg ser ned og ser på en jente jeg ikke vil være.



for
jeg har hørt det er lettere å finne seg selv
der ingen kjenner deg
jeg er snart klar.





fredag 15. februar 2013

having a blue day

ikke hatt en av de beste dagene mine i dag så kun holdt meg innendørs.
ender ofte opp på youtube for å finne noe som kan inspirere meg eller få meg i bedre humør.
og fant denne accounten helt tilfeldig, American Hipster.
det handler om folk som virkelig bryr seg om og elsker det de gjør.
og jeg finner det interessant at de finner sine ting blandt andres søppel og
saker folk vanligvis ikke ville hatt, eller sett på som verdifulle.
så gjør de det om til noe kult og moderne, og som også gir en helt spesiell og genuin stil.
disse tre er mine favoritter og anbefaler at dere ser resten av dem på youtube.

den første finner f.eks. ting på dynga, fornyer og moderniserer dem til bruksmøbler.
så enkelt som å gjøre noe gammelt inn til noe nytt,
og fremdeles kunne holde preget av gammel kvalitet og sjarm.




denne tar for seg en dame som henter gamle klær som ingen vil ha, finner de spesielle plaggene
som kan prege en sær stil og gjøre noen unik. viser hvordan hun kan finne et plagg blant
hundre som kan bli favoritt plagget til noen og gi dem en spesiell essens.



den siste tar for seg fotografen Bex Finch som foretrekker å ta bilder med kamraer
med gammeldags film, for å gi dem en glød og origianlitet som nye digitalkamraer
ikke klarer å fange på samme måte.
hun har også en hjemme side her og har en tumblr her hvor hun publiserer fantastiske bilder.





alle disse videoene viser hvordan man kan bygge noe nytt fra noe gammel og gi det en stil som
moderne tider ikke kan produsere eller bygge, for det er slitt og har sin synlige bruk som man
ikke kan få skapt i dag. finne noe unikt fra gamle minner og tider, og gjøre det om til mitt eget,
skal bli det neste jeg skal gjøre/se etter. kanskje jeg finner det hjemme hos besteforeldrene mine :)

fredag 8. februar 2013

selvrealisering


det å ligge i sengen alene og stirre opp i taket og la takene gå.
la de surre som de vil og se hvor de tar meg.
da er det lettere og finne ut hvor man egentlig vil.
og deretter kan man finne ut hvordan man skal komme seg dit.
alt fra små ting, til store ting.
veien kan være lang eller kort.
det er like skremmende hver gang. for hvor vil de ta meg?
og hvor mye kontroll skal jeg gi dem?

det er slik jeg seg realiserer meg selv og vokser som menneske.
sånn jeg finner ut av hva slags person jeg vil ende opp som.
hvor jeg er i livet og hvor jeg vil.
hva jeg vil bli, hva jeg vil bety for andre og hva som er viktig for meg.


for man kan bare styre tankene sine til et visst punkt. styre dem inn på riktig spor.
føre dem på seperate positive veier, men det å skjeve ut, og ende i en dyp grøft, er alt for lett.
man må være sterk og bevisst.
det tok meg et år før jeg følte jeg hadde kontroll. og selv nå går det ofte galt, de koliderer.
de går over hverandre og jeg vet ikke lenger hva som er viktigst.
vet ikke lenger hva jeg vil.
hvem som bestemmer.

det å ha tankene i sjakk.
ikke la tankene sette deg i sjakk matt.

i de tyngste periodene er det letter å tenke på ingenting og ubetydelige ting.
gjøre det lettere i de vanskligste periodene.
slik jeg holder meg frisk. når alt ser mørkt ut.
holde det enkelt.


men hjernen fungerer ikke på den måten. 
underbevisstheten jobber hele tiden, om man vil det eller ei. 
tankene går hele tiden, de har ingen stoppknapp. dessverre.
men kan bestemme hvor de skal vandre. til et visst punkt.
være målrettet på hvor man styrer dem.
holde fokuset på veien.


for det er mye lettere å trille som en lett ball ned i en spiral, enn og klatre opp igjen.
det er lettere og la seg slippe. ikke ha kontrollen. miste den til tankene.
la dem styre sitt eget løp.


det er derfor det er så skremmende og ligge der i sengen og tenke dypt.
på ting, som faktisk betyr noe og slippe følsene til.
for følsene er et helt annet kapittel, men henger sammen med tankene.
tanker er som perler på en snor.
for hvis man slipper kontrollen og ikke holder snoren sammen,
og vet hvor man har alle perlene.
vil perlene falle en etter en ut fra snoren og lande på følsene med et brak.
i verste fall - med en eksplosjon og følsene vil gå i tusen kans.
akkurat som et knust speil,
som reflekterer tilbake på tankene man ikke lenger har kontroll på.

det er en ond sirkel, ettersom perlene bare vil fortsette og falle.
og speilbildet vil vise deg noe annet, enn hva du så når du hadde kontroll.
vil vise baksiden og alt det negative.
alt blir plutselig seende mørkt ut.
du har tapt. igjen.